Fritekst søk:
 
 

Publisert av: Erik Lindboe - 16.04.2007

   

Odd Arild Kvaløy –
fylkesordfører 1991-1999

Tekst: Fredrik Wendt,  Advokat
Foto:Rogaland Fylkeskommune

Ved kommune og fylkestingsvalget  i 1991 var valgdeltagelsen i Rogaland ved kommunevalget 67,3%(landsgj.snitt 66%) og ved fylkestingsvalget 65,4%(landsgj.snitt 63,8%).

Partfordelingen i det nye fylkestinget (det gamle fylkestinget i parentes) ble slik:

Ap.15(19), Frp.6 (10), H. 18 (18), Krf.10 (11), Sp. 9 (5) , Sv. 6 (3), V. 3 (5) og Pp.(Pensjonistpartiet) 4. Endringene her i forhold til foregående valg er påfallende store, og noe av  forklaringen kan være  den
påbegynte  debatt foran folkeavstemningen om EU i 1994.

Ved valg på fylkesordfører ble det avgitt 37 stemmer for Odd Arild Kvaløy, 28 stemmer for Arne Rettedal og 6 stemmer for Kari Oftedal Lima.

Ved valg på varaordfører fikk Kjell Erfjord 37 stemmer, Kari Oftedal Lima 6 stemmer og 28 stemmer var blanke.

Dermed var Odd Arild Kvaløy valgt som fylkesordfører og Kjell Erfjord som varaordfører.

Med utgangspunkt i de ovennevnte stemmetall kan man anta at de 28 stemmene for Arne Rettedal, og som  var blanke ved valg av varaordfører, kom  fra Høyre,Frp. og Pensjonistpartiet, og at de 37 stemmene for Kvaløy kom fra de øvrige partier minus Sv.

Bakgrunnen for denne nye konstellasjonen i forhold til foregående valg er det bare de impliserte partier/forhandlere som kan svare på, men noe  vet vi jo. Det er på det rene at det blant Høyres samarbeidspartier fra forrige periode, etter hvert utviklet seg en misnøy med Arne Rettedals lederstil. Dette kom bl.a. til uttrykk i en pressemelding som de andre partier (herunder samarbeidspartiene) sendte ut tidlig i valgåret 1991 hvor man omtalte Høyres opptreden i budsjettarbeidet som lite smidig .En viktig kilde til irritasjon var det såkalte Finansutvalget, som var et lukket forum, og som hadde som oppgave å få styring på fylkeskommunens noe anstrengte økonomi fra slutten av åttitallet, men som etter hvert utviklet seg til å bli et slags ”overfylkesutvalg”. Å fjerne dette utvalget ble således en sentral sak i valgkampen det året.

Ved fylkestingsvalget i 1995 fortsatte den samme tendensen med nedgang i valgdeltagelsen både ved kommune- og fylkestingsvalget. I Rogaland var deltagelsen ved komunevalget  63% , ved fylkestingsvalget 60,5%, i begge tilfeller noe høyere enn landsgjennomsnittet som var henholdsvis 62,8% og 59,7%.

Etter valget i 1995 fikk fylkestinge slik partimessig sammensetning(1991 valget i parentes): Ap. 17(15), Frp. 10(6), H. 15(18), Krf. 11(10), Sp.9(9), SV. 3(6), V. 4(3) og Pp. 2(4).

Ved valget på fylkesordfører fikk Odd Arild Kvaløy 41 stemmer, Ola Ingvaldstad (Frp) 10 stemmer, og Sven H. Andersen(Ap) 20 stemmer, og Kvaløy var  dermed  gjenvalgt som fylkesordfører.

Ved valg av fylkesvaraordfører fikk Svein Helgesen (Krf.) 41 stemmer, Reidun Korsvoll (Ap) 20 stemmer og  Olav Ingvaldstad 10 stemmer.

Ved valget i 1991 var det et samarbeid mellom AP og sentrum som  var grunnlaget for at Odd Arild Kvaløy ble fylkesordfører.

Etter fylkestingsvalget i 1995 ble det ført forhandlinger mellom Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Pensjonistpartiet om posisjoner i det nye fylkesting. Opptakten til  disse forhandlinger ble tatt, i all hemmelighet, på et av byens
konditorier, hvilket er forklaringen på at denne gruppering senere, i media og ellers, fikk navnet ”Bakerikameratene”.

De 41 stemmene på Kvaløy som fylkesordfører kom sannsynligvis fra disse partiene,d.e. H(15),Krf(11) Sp(9),V(4) og Pp(2).

Det noe  spesielle ved dette valget var at  det for første gang i Rogaland   ble  gjenvalg på fylkesordfører. Det var ikke oppsiktsvekkende i seg selv, fordi man i de fleste andre fylkeskommuner i Norge har hatt og har  fylkesordførere som ble gjenvalgt  både en og to og til og med  tre ganger.

Også ved dette valget var Arne Rettedal Høyres  ordførerkandidat til tross for at han sommeren 1995 ble rammet av slag og som følge av dette fikk en lengre rekonvalesens. Dette er nok en medvirkende årsak til at Høyre ikke fremmet forslag på Rettedal som fylkesordfører. Det er ellers grunn til å  tro at det ved de forhandlinger som ledet fram til samarbeidet med de ovennevnte partiene, også ble sett hen  til hvilke posisjoner partiene fikk i andre kommuner, bl.a. i Stavanger, Haugesund og Sandnes , hvor jo Høyre fikk ordføreren med støtte fra de samme partier.

Odd Arild Kvaløy
er født den 28.12.1948 i Stavanger. Han er utdannet agroteknikker.Etter endt utdannelse  var han ansatt i Fellekjøpet Rogaland Agder fra 1970 til 1981,i Senterpartiets hovedorganisasjon fra 1981 til 1987 og fra 1988 i Sparebank 1 SR-Bank.

Han var medlem av Stavanger bystyre fra 1980 til 1987  og fra 1991 til 1995 og Stavanger formannskap fra 1983 til 1987.

Han har vært medlem av Rogaland fylkesting siden 1983(er fortsatt medlem) og medlem av fylkesutvalget fra 1983 til 1999 og fra 2002.

Han var fylkesordfører i 2 perioder fra 1991 til 1999, og leder av fylkesordførerkollegiet fra 1995 til 1999. Videre var han medlem av samferdselsstyret fra 1987-1991, i det regionale helseutvalg i perioden 1997 til 1999 og leder av regional- og kulturkomiteen i Rogaland fylkeskommune fra 2003 til 2005. Han var politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet 1985-1986 og det samme i Kommunaldepartementet 1989-1990. Han har vært medlem av Sentralstyret i KS siden 1994 og vært nestleder der siden  2000.

Odd Arild Kvaløys fylkesordførerperioder
1991-1999
Da Kvaløy overtok som fylkesordfører i 1991 hadde han en bred politisk erfaring, fra Stavanger bystyre og formannskap(1980) og fra Rogaland fylkesutvalg/fylkesting(1983) og fra departementsnivå, som politisk rådgiver i  Samferdselsdepartementet og Kommunaldepartementet.
Til tross for dette kan det ikke ha vært helt enkelt å ta plass i ordførerstolen etter Arne Rettedal.

Kvaløy var sentral i kritikken av Rettedals  måte å lede fylkeskommunen på, hvilket innebar at han måtte markere et skifte i så henseende, da han overtok.

Kvaløy har selv kommet inn på dette og understreket hvor viktig det var for han å følge ”spillereglene”, dvs. å oppføre seg slik at han ikke kunne bli tatt på formelle feil. Han la videre stor vekt på å sette seg inn i  de sakene som ble fremmet slik at han var minst like godt ,eller helst bedre , forberedt enn medlemmene når sakene kom opp til behandling. Denne holdning  hadde  nok som følge at Kvaløy,a v enkelte, ble oppfattet som vel formalistisk og detaljorientert. Hans møteledelse i fylkesting og fylkesutvalg  var også preget av å være formelt korrekt, noe han også lykkes med.Han sier selv at han ellers hadde lært mye av Rettedals måte å lede møter på.

Kvaløy gikk ikke til noen enkel oppgave. I den første perioden hadde han  Høyre og Frp. som en sterk opposisjon, i den  neste perioden var det Ap og Sv som var motstanderne. Og Kvaløys  politiske fundament var et parti(Sp) med  9 av 71 rep. i fylkestinget.

I løpet av sin   tid som fylkesordfører fikk han flere vanskelige saker  å hanskes med utover de rent politiske.  Dette  gjeldt bl.a. ansettelse av ny fylkesrådmann etter Fredrik Wendt og ”Marit Lilandsaken”. Begge disse sakene fikk stor mediedekning og var nok en belastning for fylkeskommunen som sådan, og for
fylkesordføreren.

Den saken som kanskje var mest krevende i  Kvaløys perioder var arbeidet med den politiske styringsstrukturen i fylkeskommunen.

Problemstillingen var i korthet følgende:
Da den  ”nye” fylkeskommunen ble etablert i 1976 bygget man den politiske styringssystem på hoved-utvalgsmodellen, det ble opprettet i alt  6 hovedtvalg (Helse, kultur, opplæring, samferdsel, næring/sysselsetting og bygge- og eiendom.) Disse hovedutvalgene hadde myndighet til å fatte vedtak og hadde egne etater som administrative organer. Allerede under Rettedals ordførerperiode ble det reist spørsmål om dette var  den beste styringsmodellen. Flere mente, deriblant Kvaløy, at det på den måten ble  for mye sektortenkning og fylkesutvalgets/fylkestingets mulighet for en heltheltsstyring var svekket, noe som igjen
delvis kunne forklare de økonomiske problemer fylkeskommunen var kommet opp i.

Disse synspunkter fikk gjennomslag, slik at fylkestinget i 1995 gikk over til den såkalte komitémodellen, noe som igjen førte til at oppgaver som tidligere lå til hovedutvalgene ble overført til fylkesutvalget og til fylkesrådmannen.

Men  diskusjonen om styringsmodell fortsatte. I realiteten  var det vel en kamp mellom sterke sektorpolitikere på den ene siden og den politiske ledelse(fylkesordfører/fylkesutvalg) på den andre siden. Hovedargumentet fra tilhengerne av hovedutvalgsmodellen var at det var lite givende å sitte i en komité som ikke hadde noen  form for myndighet i de saker den behandlet, komiteen ble nærmest et diskusjonsforum, mens helhetsstyring  var  argumentet fra den andre siden. Fylkestingets vedtak om en komitémodell ble omgjort av fylkestinget i 1997,hvor man igjen gikk tilbake til utvalgsmodellen.

Med virkning fra 2004 har fylkestinget igjen landet på komitémodellen, det er opprettet 3 komiteer, for utdanning/kompetanse, for samferdsel og for regional-og kultur.

Ved gjennomgang av fylkestingsprotokollene for perioden for perioden 1991-1999 er sak om den politiske styringsstruktur en årlig gjenganger. I samtale med Kvaløy har han gitt uttrykk for at det var denne saken som skapte mest frustrasjon hos han i hans ordførerperioder.

I de to periodene som Kvaløy var fylkesordfører var det mange store saker som ble realisert, og da saker som  var og er av den største betydning for innbyggerne i Rogaland.

Etter mye kamp, både  med sentrale myndigheter og med Haukland Universitetssykehus, ble  det etablert både en kreftavdeling og en hjertekirurgisk avdeling på Sentralsjukehuset(UiS).Det var viktig å få dette til før staten omorganiserte sykehusvesenet(gjorde det til statlige foretak). Med erfaring fra den strid som har pågått om nevrologitilbudet ved UiS den senere tid  kan man jo gjøre sine refleksjoner i så henseende.

I denne perioden ble også Savos etablert (Samarbeidsrådet for Vestlandet og Sørlandet), det som i dag er Vestlandsrådet, og som har fått en stor betydning for samhold og utviklingen i regionen.

Rennfast ble åpnet for trafikk i 1992 med den betydning det hadde for den regionale utvikling/Kyststamveien.

Den kanskje viktigste innsatts Kvaløy gjorde som fylkesordfører var at han som leder av styringsgruppen for” fylkesdelsplanen for en langsiktig byutvikling på Jæren”, sammen med ordførerne i 8 Jærkommuner pluss Strand og Rennesøy kommuner, arbeidet frem en fylkesdelsplan som ble vedtatt i samtlige kommuner og i fylkestinget  og godkjent i statsråd ved kgl. res. den 4.5.01.
Planen, og enigheten om denne, har vakt oppsikt langt utenfor fylkets grenser, også internasjonalt, den har mottatt pris som beste norske regionale plan. Fylkesdelsplanen er i seg selv et godt eksempel på hvor viktig det er med et regionalt folkevalgt organ.

Planen har et 40 års perspektiv og den avløser  flere 10 års kamp med  ad-hoch løsninger når det gjelder arealbruk m.m. Planen er en regional helhetsløsning uten å være hengt opp i kommunegrenser, Alle større, enkeltvise skritt i den videre byltvikling skal skje i en større helhet både geografisk og på tvers av sektorer.

I denne saken  kan man virkelig snakke om langsiktig tenkning og planlegging. Selv om noen vil stille spørsmål om man kan se 40 år frem i tiden så er svaret på dette enkelt, planen blir undergitt en løpende oppfølging og
rulleres, men det forringer ikke betydningen av planens langsiktighet, og ikke minst  den regionale konsensus som planen innebærer,

Odd Arild Kvaløys politiske karriere er ikke avsluttet, han er nominert på  førsteplass på Senterpartiets  liste til fylkestingsvalget 2007. Til tross for sine 58 år kan han se tilbake på mer enn 30 års aktiv politisk virksomhet, noe som i seg selv er imponerende.
Som en  kjempende talsmann for det lokale selvstyre og for et sterkt regionalt folkevalgt  nivå ,vil han stå foran 4 nye spennende år som fylkespolitiker. Motkreftene sentralt, både politisk og i embetsverk er sterke, og  det  vil stille store krav til de som skal prøve å forsvare lokaldemokratiet. Odd Arild Kvaløy er i så henseende en meget viktig, dyktig og uredd aktør.

 
   
   
Relatert informasjon
Analyse fra storbyområdet nord-Jæren
Bompengene gir mange prosjekter på nord-Jæren
Brevet som ikke ble mottatt
Demokratiet står på spill
Det beste fra havet i 100 år
En økonomi i sterk vekst
Er Oslo verdens navle for internasjonal olje- og gassvirksomhet?
EØS-mekanismen har lurt mange
Fagskole for mat til høsten
FINE - Food Innovation Network Europe
Fylkesdelplanen virker...
Historisk godt samferdselsbudsjett
Ingredienser fra laks ut i verden...
Kursserie fra RKK / RFK
Lyntog i nord-Europa
Lysefjorden - med stort utviklingspotensial
Miljøgate i Tastagata
Nasjonalt Garborg-senter
Norges oljeframtid – Stavanger er hovedstaden
North Sea Commission