Fritekst søk:
 
 

Publisert av: Erik Lindboe - 28.03.2006

   

Beint Kristian Bentsen - fylkesordfører 1976 –1979

Tekst: Fredrik Wendt, Advokat
Foto: Rogaland fylkeskommune

Kommune- og fylkestingsvalget i september 1975 markerte en ny og viktig milepæl i fylkeskommunens historie. Da fant det første direkte valg til fylkestinget sted.Valget gikk samtidig med valg på kommunestyrer.

Det var 183.787 stemmeberettigede i Rogaland. Til valg på kommunestyrer ble det avgitt 128.535 stemmer (69,9% valgdeltagelse), til valg på fylkesting ble det avgitt 126.247 stemmer(68,7% valgdeltagelse).

I og med det var det første direkte fylkestingsvalg kan det  være av interesse å se hvordan stemmene fordelte seg på de forskjellige partier og den mandatfordelig dette gav:

AP- 36441 stemmer og 21 mandater, KRF 27416  stemmer og 15 mandater, H- 26285 og 15 mandater, SP- 14.884 stemmer og 8 mandater,  Det Nye Folkepartiet 7503 stemmer og 4 mandater, SV 4438 stemmer og 3 mandater, Anders Langes Parti - 4633 stemmer og 3 mandater , Venstre- 3779 stemmer og 2 mandater. Rød Valgallianse fikk 398 stemmer, Norges Demokratiske Parti 274 stemmer og Kvinnens Frie Folkevalgte 196 stemmer, og fikk ingen mandater. Til sammen ble valg 71 representanter til fylkestinget.

Ved bruk av utjamningsmandater ble alle kommunene representert i fylkestinget,hvilket også var lovens forutsetning.

For første gang i fylkeskommunens 123 års historie fikk fylkestinget nå en politisk sammensetning som avspeilte  de politiske partienes styrkeforhold i fylket.

På konstituerende møte i fylkestinget den 27.oktober 1975 ble Beint Bentsen (Krf.), Sandnes valgt som fylkesordfører for perioden 1976-1979 med 47 stemmer , mens 24 stemmer ble avgitt for Chr.Aug.Thoring(Ap) ,Stavanger.

Som varaordfører ble valgt Lars Vaage(H), Stavanger med 47 stemmer,mens 24 stemmer ble avgitt for Chr.Aug.Thoring.(AP)

Det var 47 representanter fra de borgerlige partiene mens AP og  SV hadde 24 representanter. Ved dette fylkestingsvalget var to nye partier, Det Nye Folkepartiet med 4 representanter og Anders Langes Parti med 3 representanter. (Det ”gamle” Venstre  fikk 2 representanter)

BEINT KRISTIAN BENTSEN var født i Nes i Vest-Agder i 1917 og døde i 2003. Etter eksamen artium og studentfagkurs  ble han bankfunksjonær,senere kontorsjef i DNC,Sandnes, hvor han var banksjef fra 1966 til 1984. Fra 1984 til 1986 var han næringskonsulent i Sandnes kommune.

Hans politiske virksomhet spente over 42 år, fra han begynte som kommunestyrerepresentant/
formannskapsmedlem i Nes Kommune i 1945 (hvor han  var initiativtaker til stifting av KRF.) til han avsluttet som folkevalgt formann i styret for Sentralsjukehuset i 1987.

Han var medlem av  kommunestyret i 4 kommuner (Nes,Madla,Høyland og Sandnes) og medlem av fylkestinget i Rogaland fra 1968 til 1979, og i fylkesutvalget fra 1972 til 1979.

Han var fylkesvaraordfører fra 1972 til 1975 og fylkesordfører fra 1976 til 1979. Han var varaordfører i Madla i 1958/1959, og ordfører i Sandnes i 1972/1973 og varaordfører samme sted  i 1974/1975.

I tillegg til disse sentrale politiske verv hadde han en rekke andre tillitsverv, bl.a. var han formann i styret for SIR , formann i regionplanråde for Jæren,i  Universitetskomiteen for Rogaland,i representantskapet for Forus Industritomteselskap og  medlem av og formann i Menighetsråd i flere  kommuner.

Han var engasjert i flere kristne  organisasjoner og foreninger og var aktiv i speiderbevegelsen.

Første fylkesordfører fra bykommune Beint Bentsen  ble den første fylkesordfører i det som enkelte kaller den "nye fylkeskommunen” og var den første fylkesordfører som kom fra en  bykommunene i fylket.

Det ”nye” bestod foruten i at fylkestinget nå ble valgt ved direkte valg, at det ble innført direkte beskatningsrett for fylkeskommunen, og fylkeskommunen fikk sin egen administrasjon atskilt fra fylkesmannen og med en fylkesrådmann som leder av den fylkeskommunale administrasjon. (Fredrik Wendt ble på samme fylkesting ansatt som den første fylkesrådmann i Rogaland) Det ble også foretatt andre  endringer i regionalforvaltningen, bl.a. ble det statlige samferdsels-kontor (ikke Statens vegvesen) overført til fylkeskommunen.
Disse omfattende endringer var en direkte følge av ”Juellkomiteens” forslag om ”demokratisering, effektivisering, og desentralisering” i lokalforvaltningen.

Det sier seg selv at en slik omfattende omlegging stilte store krav til den politiske ledelse, og da særlig til fylkesordføreren. Ikke minst fordi det allerede   ved etableringen av  den nye fylkeskommunen kom  til syne  politisk uenighet om hva som skulle være fylkeskommunens rolle. Særlig representanter for de største (by) kommunene i Rogaland og i landet for øvrig, ville ikke ha en fylkeskommune som skulle ha en kontrollerende og overordnet myndighet overfor kommunene. Begrepet ”overkommune” ble brukt og ble hengende ved fylkeskommunen siden. Dette har nok medvirket til  fylkeskommunens ”fall”. Beint Bentsen håndterte denne ”maktkamp” på en utmerket måte slik at Rogaland fylkeskommune utad også i denne perioden fremstod som et samlet og sterkt regionalt folkevalgt organ slik at man fikk gjennomført store og viktige saker.

I tillegg til de formelle endringer som nevnt,  var den fylkeskommunale aktivitet på topp, med store  utbygginger innen så vel skole, som helse og samferdselsektoren. Den omfattende utbygging av  sykehusene i Haugesund og Stavanger var påbegynt, en rekke somatiske sykehjem(som da var et fylkeskommunalt ansvar) var enten under bygging eller under planlegging. Suldalsvegen ble fullført,det samme  ble nytt ferjeleie i Mekjavik som innkortet ferjestrekkningen  over Boknafjorden med 1/3.

1978 budsjettet passerte for første gang 1 mrd. kroner, i 1976 var det på 725.mill.kr., hvilket illustrerer den sterke  veksten i denne perioden..

I denne perioden var det også et meget aktivt engasjement fra fylkeskommunen side når det gjaldt næringslivet i Rogaland.  Man var inne i en lavkonjukturperiode med  stor ledighet i deler av fylket . Da en av nøkkelbedriftene i Ryfylke(Stavanger Staal A/S) i 1977 gikk konkurs gikk Rogaland fylkeskommune inn på eiersiden i Nye Stavanger Staal a.s. med 2 mill. kr. i aksjekapital,  Strand kommune gikk inn med 1 mill.kr. og industrifondet med  2.mill. kr.  Beint Bentsen var sterkt involvert i de forhandlinger som gikk forut for dette
engasjement. Advarslene var mange. Man fryktet at det var 2 mill. kr. tapt. Men det ble en suksess, ca.300 arbeidsplasser ble reddet, og da bedriften i 1991 ble solgt til en privat aktør, kunne  fylkeskommunen innkassere 8 mill. kr. for sin innsats på 2.mill.

Fullt så heldige var man ikke da man gikk inn med et lån(eller garanti for lå) på kr.1 mill. kr. for  om mulig å redde Brøyt.  Dette bidraget gikk tapt da bedriften senere ble kjøpt opp av Åkermann.

Etter  hvert hadde fylkeskommunens næringsfond nådd en størrelse på  30. mill(1976) kroner, noe som  ga mulighet for en aktiv deltagelse i etableringer i distriktene.  Fondet var på det tidspunktet inne i ca.120 bedrifter,vanligvis som et supplement til Distriktenes Utbyggingsfond.

Det var neppe noen tilfeldighet at Beint Bentsen engasjerte seg sterk når det gjaldt fylkeskommunen som aktør i forhold til næringslivet.  Hans bakgrunn som bankmann og banksjef  medførte  god innsikt i næringslivet problemer, herunder finansieringsspørsmål. Han var fortsatt i full stilling som banksjef også i fylkesordførerperioden.

En annen stor begivenhet var vedtaket om å bygge Statfjord B. ved Moss/ Rosenberg  Verft. Her var  ikke fylkeskommunen engasjert økonomisk.  Det var imidlertid en dramatisk kamp mellom Stord (Aker) og Rosenbeg om hvem som skulle få denne kontrakten. I denne kampen ble de fleste midler tatt ibruk,bl.a. ble det fra statlige myndigheters side (Kommunaldepartementet) overveide bruk av etableringsloven , som dette departement forvaltet, og som kunne, dersom denne ble brukt, ha ført til at dette meget store oppdraget ikke hadde kommet til Stavanger og Rosenberg Verft I denne kampen var fylkeskommunen en sterk medspiller på Moss- Rosenberg Verft sin side.

En milepæl for Rogaland fylke ble nådd i mars/april 1979 da fylkesordføreren kunne reise til  fylkesjukehuset i Haugesund og overrekke en gave til Roagalandinnbygger nr.300.000.-.

Beint Bentsen avsluttet sin yrkeskarriere som næringslivskonsulent i Sandnes kommune fra 1984 til 1986.